Å ja, vi strever ikke alene alle vi som ikke får til å ha IKEA ryddige og BO BEDRE strøkne hjem. Tipsene er mange, fast plass til tingene, sorter skittentøyet i egene bokser også videre, hos oss tyter det ut rot uansett. Hvist har vi for mange ting, for dårlig plass eller for lite system på lagringsstedene, men jeg har akkurat skjønt det. Denne omveltningen, forvandlingen til et ryddigere hjem, tar tid og må jobbes med systematisk, litt og litt. Det aner meg at dette prosjektet tar mer enn en uke eller noen dagers storrydding. Det handler om hverdagen og de små skritt igjen. Med små skritt jevnt og trutt i riktig retning går det alltids fremover. I mellom tiden må jeg leve med rotet. ( som bør minke smått om sent )
Jeg rydda og rydda, fylte opp en henger og hele bilen med skrot som ble kjørt på søpla. Tror du det er synlig for andre enn meg selv, å nei, men det er da det gjelder å ikke miste motet.
Jeg undres jeg i disse tider med snakk om stress-sykdommer, depresjon, tidsklemma og slitene husmødre i full jobb. Er det ikke deprimerende å føle at en stadig taper mot rotet og kaoset på hjemmebane. Er det riktig å bruke alt overskudd på jobb og sovne utslitt på sofaen midt i rotet?
Det har visst ingen fasit dette ordet. Hun møter folk som kan fortelle om mennesker og hendelser som har blitt dem til velsignelse. Ja hun møter dog de som sier livet er en velsignelse. Men ordet velsignelse gjør henne tom for ord. Det er et ord værre å svelge enn Gud og Jeus. Det finnes ikke noe mindre konkret enn velsignelse. Skapbloggern liker det ikke. Hun liker ikke ting som ikke lar seg definere og konkretisere.
